more animals

Henriette kløner med digital speilrefleks; del 2.





Jeg har offisielt bestemt meg for å aldri ta bilder i mørket igjen. Det er pyton. Av 400 bilder har kun beholdt 100 - resten er for mørke eller de er uskarpe. *sukk*

Og til alle de som er så uheldige at de ikke er i Bø, Lines tatovering:


Pretty, aint it?

Bare fordi det er nostalgisk og den har gått rundt på mail har jeg tatt den samme testen vi tok på barneskolen. Det er den der man på en nummerert liste skriver ned navn på personer man kjenner og sangtitler etter et spesifikt mønster. På slutten får man nøkkelen og får vite at man elsker person nr. 3 og at sang nr. 11 er den som forteller om hva du føler om livet (som forøvrig var I kissed a girl) og så videre.

Irriterende nok får man beskjed om å skrive ned navnet på to personer av motsatt kjønn. Selvfølgelig blir du parret opp med disse på slutten av testen.

Kan noen gjette hva som får meg til å reagere? Mhm, utrykket motsatt kjønn. Mhm. Fordi jeg er generelt kjempeinteressert i gutter. Motsatt kjønn kunne lett vært byttet ut med foretrukket kjønn eller preferert kjønn, effekten hadde vært den samme og den hadde vært så uendelig mye bedre. Men det er det ikke.

Det handler ikke engang om denne spesifikke testen, det handler generelt om tester. Det nevnes nesten alltid motsatt kjønn når de mener foretrukket kjønn. Fordi vi er heteronormalisert.

Det handler om respekt for at noen er annerledes. Språk og formuleringer er avgjørende for hvordan man tenker. Det er det som former vår forståelse og hvordan vi tenker om noe. Når det å ikke være hetero enda er så annerledes at det bare unntaksvis står foretrukket kjønn istedenfor motsatt kjønn, så blir jeg oppgitt. Det at alle automatisk antar at alle man treffer er hetero inntil det motsatte er bevist (med mindre man oppfører seg på en måte som enten kan bli tolket som femi eller traktor) er slitsomt og provoserende. Og ignorant og hensynsløst.

Ja, kun skeive legger merke til det.
Ja, det er bare en dum test.
Ja, seff skjønner jeg at det bare er å bytte ut.
Ja, den som skrev testen mente ikke noe med det.

Men det er de små tingene som hindrer endring i tankegangen til folk. Det er de små tingene som til slutt er avgjørende for normalisering.

Jeg har aldri seriøst villet ha tatovering. Jeg liker piercinger og scarification men ikke tatoveringer. Det er mange jeg synes er kule og kunne tenkt meg å ha just sånn i øyeblikket, men sånn når alt kommer til alt har jeg aldri villet ha en. De er for... skarpe, på en måte.

Desverre har en kominasjon av Lines nydelige fot-tattovering og bilder av andres kule tatoveringer fått meg til å virkelig ville ha en søt, elegant en på foten. Nærmere bestemt, denne

Den er litt intrikat, så jeg tror den må modifiseres før jeg får den på foten, men den er så fint balansert syns jeg. Og så er det litt stas å tegne sin egen tatovering :P Plasseringen tenkte jeg skulle være sånn at når jeg går med små/finsko så dekkes ikke noe av den av skoen, det hadde vært teit om kun hele kunne sees når jeg gikk barbeint.

Any opiniones?

Jeg har alltid hatt et ambiguous forhold til I kissed a girl and I liked it (sangen altså, ikke handlingen. Åpenbart). På den ene siden er melodien og rytmen veldig diggbar til fårs og fest men teksten er ren idioti. Gørrteit.

I dag på P3 (som går konstant på kjøkkenet vårt) var det intervju med vokalisten i Travis, som visst er i Norge for tiden (eller noe). Han sa at han alltid hadde sett på den sangen som at det var meningen at en en homofil mann skulle synge den (og så sang han den selv, mens han la til at dette kunne være litt forvirrende fordi han var "a straigt guy, pretending to be gay, singing a lesbians song") .

Og vet du, hvis du ser på sangen fra den vinkelen, så kan jeg likte den. Da gir den mening for meg. Fordi når Katy synger den er den bare dust.

Redaktørjobben kommer med to digitale speilreflekskameraer. Heldigvis har jeg en fotoansvarlig som er drastisk mer interessert i kameraer enn meg. Mitt fasinasjonsnivå av kameraene kan best beskrives som under middels.

Problem: Desverre har jeg ofte en veldig spesifik ide om hvordan bilder skal se ut så jeg tar bilder for å få det rett, men jeg er kjempeklønete.
Tiltak: leke rundt med et av kameraene for å få litt følelse av hvordan ting fungerer (selv om auto er en god ting).
Favorittmotiv: meg selv


:D

Fordi vi trenger alle litt lett underholdning en søndag ettermiddag

Utfordring!

Jeg utfordrer alle mine bloggvenner til å ta et ærlig bilde av deg seg.

Ta det akkuratt nå, uten å skift klær, fiks håret eller sminke eller noen ting.
Ta kun ET bilde, med det nærmest kameraet, mobilen eller whatever.
Fiksing på pc er seff ikke tillatt.
Post disse instruksjonene sammen med bildet ditt på bloggen din.

Her er jeg:


Jeg tror jeg trenger å jobbe med å holde kameraet stille. Det andre jeg tok var bedre, men alas, det er juks. C´est la vive

Ojsann, da skal jeg være lystekkniker for Gatas Parlament neste helg. Min andre konsert noensinne (ops). Det er frivillig, for det var liksom ingen som kunne riktig, så istedenfor at teknisklederen våres skal stresse etter folk meldte jeg meg (med Lisbet i bakhånd). Uje!

(Ambisiøs, jeg?)

På fredag skal jeg kjøre lyset på min første konsert!

Jeg har planlagt riggen og farger og er fornøyd. Det blir ikke OMGfabelaktig, men ikke crap heller. Det blir blått, lilla og rødt lys, samt et kaldt hvitt. Frost heter fargen i hodet mitt, men er egentlig svaaak svak lavendel.

At grønn ikke er en bra farge på lys irritere meg. De kuleste fargene sammen er grønn, lilla og oransj. Det hadde vært awesome. Bare synd grønn får bandet til å se syke ut og fremhever all rødhet i ansiktet. Uflatterende. Jeg er just ikke slem nok til å la bandet se crappy ut for å få min prefererte fargetrio.

Jeg er spent iallfall. I hodet mitt er det supert, men når man står der og prøver å følge takten og overganger til musikk man aldri aldri har hørt før så er det vanskelig. Særlig når jeg, som sagt, aldri har gjort dette før (jeg mener bestemt at åpen scene, som ikke engang er på scenen, der alle som vil kan gå opp og opptre ikke teller). Heldigvis er konsertlys noe de fleste ikke legger merke til med mindre det er kjempedårlig eller kjempebra. Så jeg har en del slingringsmonn. Betryggende.

Etter å ha erklært i morgen for fiskedag stakk jeg på rema og kjøpte ørretfilter. Da jeg kom hjem puttet jeg den i fryseren og oppdaget at jeg, i tillegg til de nyinnkjøpte ørretfiletene, nå har

- 2 fiskegratenger
- 4 hvitløksmarinert laksefileter
- 4 ostefylt laksefileter
- 1 sushi-pakkning

Jeg aner ikke hvorfor jeg erklærer fiskedager lengre, jeg har nesten ikke annet i frysa. Selv om fiskegrateng går under pasta-middag og ikke fiske-middag i mitt hode. Er ikke mye fisk i de derre.

Helt urelatert så har jeg nettopp fått jobbintervju, og tok en mental gjennomgang av jobber jeg har gjort. Jeg tror høres shizofren ut. Hør her:

- Redaktør
- Gatefeier
- Teknisk ansvarlig
- Hjemmesykepleier
- Lærer
- Vaskehjelp
- Industriarbeider
- På veikro

Jeg må finnet ut hva jeg ikke skal nevne, jeg er bare 21 liksom. Ser ut som jeg får sparken ofte. Forøvrig vil jeg egentlig ikke snakke noe særlig om intervjuet, i tillefelle jeg gir det dårlig karma. Hvis jeg får jobben sier jeg ifra, hvis jeg ikke gjør, så er det ikke viktig. Ekstra penger hadde gjort seg, selv om jeg ikke har særlig med tid. Tid er penger, dere.

Allraait, da er redaktør Hope i gang. Jeg har vært redaktør i under 12 timer og har allerede skaffet oss intervju med Per Christian Ellefsen (bedre kjent som Elling). Ok, greit, så var det kanskje akkurat ikke jeg som skaffet intervjuet, men det er min avis, så det er mitt intervju, basta.

Det er iallfall et godt tegn for resten av året synes jeg. Jeg er klar over at alle er veldig entusiastiske i starten, men jeg tror dette blir spennende.

Siden skittentøyskurven min var begynt å bli overvektig og jeg følte jeg begynte å ha lite utvalg av topper har jeg vasket klær. Det ble akkurat 4 maskiner, som passer fint siden det er 4 vi har tilgjengelig. Sorteringen min foregår sånn: Undertøy og håndklær i en (60 graders) og alt annet i en (40 graders). Det ble to maskiner av hver kategori. Fargesortering er forresten oppskrytt, jeg har aldri aldri hatt missfargede klær.

Og selv om det ble 4 maskiner gikk det ikke opp for meg hvor mye klær jeg har, jeg antar bare alltid at jeg har mye håndklær (fordi det har jeg. Jeg tror jeg er oppe i 15 nå). Først da jeg skulle henge dette opp og det var OMGWTFnever-ending begynte jeg å lure.

Etter en opptelling viser det seg at jeg har 27 topper der, samt en del sorte skjørt og strømpebukser. Undertøy og håndklær hiver jeg i tørketrommelen, vil ikke henge det opp på kjøkkenet til tørk.

Siden sko-evalueringen min i slutten av sommeren var litt avslørende, tenkte jeg at jeg skulle gjenta den med toppene mine. Alle som henger til tørk bli åpenbart brukt. Hvordan ser skapet så ut?
Det er 19 topper i skapet. Til mitt forsvar er 5 pentopper, 3 trenings/sovetopper og 2 tykkgensere. Så da har jeg bare 9 igjen som er rene, og det er jo litt lite utvalg. Særlig når bare 4 av de har lange armer. Så da har jeg 5 topper av 46 som ikke blir brukt regelmessig (iallfall når vinteren setter inn. Tykkgensere i august er upraktisk). Som jeg må si er ganske bra (eller, bedre enn jeg hadde forventet). Men at jeg har nærmere 50 topper uten å ha lagt merke til det... det er bemerkelsesverdig.

Forresten, bilde av de nye skoene mine. Ikke kjempepene, men akkuratt hva jeg trenger. Så da er de perfekte alikevell :D