Uelegant, rett og slett

Å wow. Helga avslutter med et smell. Jeg fikk nettopp en telefon av den mer ubehagelige sorten. Typen til ei venninne datt ned fra 6. etasje i natt. Det er 20 meter det. Tjue! Jeg fikk helt hetta. Han er i koma på sykehuset og kritisk men stabil. Det er ille, men uendelig mye bedre enn det kunne vært.

Og det er da man virkelig kjenner hvor glad man er i folk. Jeg merket at det ville ikke kostet meg noenting ta neste tog til Oslo til henne, og la skole og budsjett og kroa og alt bare seile sin egen sjø. Hvis hun hadde trengt det. Hun sa hun ville bare prøve å fylle dagene fremover, og at det går. Jeg tror henne, hun har et sterkt nettverk og er flink til å tenke positiv. Jeg har ingen tro på at jeg hadde klart å være så rasjonell hadde det vært meg. Men jeg er veldig glad for at det går såpass greit. Fordi tjue meters fall – damn!