Noen ganger lurer jeg på om jeg bor i samme Norge som andre. Dagbladet kjørere en serie der riksklagere forteller hvordan Norge burde være. Og mesteparten av det er helt greit, man har forskjellig oppfatninger om ting. Men når noen uttaler at ”For å bli møtt med verdighet i Norge i dag, må man støtte feminisering av mannen, fri abort og homoadopsjon. Alle disse politisk korrekte, verdiliberale standpunktene." så blir jeg satt ut. Fordi, virkelig, jeg er for alle disse tingene, og jeg har stort sett blitt sett på den som er politisk ukorrekt.
Jeg har sterke meninger og har vært i så uendelig mange diskusjoner om dette. Jeg har som ofte møtt mye motstand på de fleste kanter. Jeg har blitt forsøkt å bli frelst ved flere anledninger enn jeg kan huske, både ved skremselstaktikker og overtalelse. Jeg har hørt at det at jeg er skeiv bare er ”en fase”, eventuelt at det er greit at jeg har disse følelsene så lenger jeg bare ikke praktiserer dem. Jeg har fått høre at jeg kommer til å havne i helvete og at jeg er ond fordi jeg mener abort er ok. I første klasse på videregående havnet jeg i en lang debatt om evolusjon, der ei venninne endte opp med å si at hun trodde ikke noe på at vi delte 95% (eller var det 98%?) av genene våre med apene. Og når vi er inne på evolusjon, året etter begynte biologi-læreren timen om evolusjon med ”jeg nekter å ta en debatt om dette, dere SKAL lære denne teorien selv om dere mener den er ukorrekt”, fordi han hadde fått så mye pes tidligere. Jeg har mange, mange flere eksempler, men jeg tror poenget er tatt; dette er enda kontroversielle temaer.
Jeg har ikke noe imot at folk er religiøse, jeg har uendelig respekt for det. Jeg har også uendelig respekt for at man har annerledes syn på ting. Jeg har derimot ikke tålmodighet til at folk sutrer over at Norge er så uendelig liberalt. For det er det ikke. Virkelig.
Kanskje det er annerledes i Oslo. Kanskje alt dette er greit der. Men da trenger mister Rana å komme seg ut av Oslo og oppleve bygdenorge. Fordi, virkelig, hans drømmenorge eksisterer.
lørdag, mai 17, 2008
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
8 kommentarer:
Norge er liberalt, det er bare bygdefolk som henger etter, og det vil jeg tro de gjør i de fleste land. Vi var jo "uheldige" med veldig mange religiøse fra Lyngdal som tydeligvis hadde blitt lært at det ikke går ann å både ha en religion og evolusjonen.
Ellers har jeg møtt på folk som både er imot abort, homofilt ekteskap og adopsjon, men de er likevel ikke dømmende. Så de fins ;)
(og hadde du biologi andre året på vgs??)
Forresten, du er ikke skeiv, du er bølgete :P
Men flertallet i Norge består fremdeles for det meste av bygdenorge. Og da kan du begynne å diskutere hvor vi faktisk ligger på skalaen. Og det er faktisk ikke bare i Lyngdal jeg har fått pes, jeg har vært litt rundt etter det :P
Og nix, null biologi, men det hadde du. And we talk. Og var kjempeimponerte husker jeg. Ah, å være ung og lett påvirkelig ;)
Skeiv er vel egentlig bare favorittbetegnelsen min på alle som er ikke-hetro, om man er homo, bi, trans eller whatever. Mest i mangel av et bra alternativ enn noe annet ;)
Hva ligger egentlig i betegnelsen "feminisering av mannen"? For jeg er ikke spesielt opptatt av at menn skal være så feminine, men de skal søren meg ta sin del av husarbeidet og barneoppdragelsen!
Jeg tolker også feminisering av mannen som at han skal gjøre husarbeid. Jeg tenkte jeg skulle ikke kommentere det en gang, i tillfelle jeg missforstod kraftig, fordi jeg skjønner ikke hvordan man kan være /imot/ noe sånt. Hvordan kommer man frem til at det er det galt å dele på husarbeidet? At man er mot abort og homofili skjønner jeg iallfall.
Da jeg leste den artikkelen første gangen trodde jeg han mente at menn skulle bli mer feministiske med å bruke sminke og se på såpeoperaer. Men det slo meg jo etterhvert at det var vel neppe det han mente.
Jeg syntes alle disse "riksklagerne" var ganske på bærtur. Bortsett fra feministdamen da, men jeg likte henne mest av prinsipp.
Må si at jeg personlig har opplevd veldig lite, eller ingenting negativt med holdninger i Lyngdal eller Farsund, men da mener jeg sånn "på kroppen". At det er mange konservative mennesker er det jo ingen tvil om, men har selv ofte blitt overrasket over hvor åpne og aksepterende de likevel er! Folk vil jo alltid ha forskjellige meninger og ofte tar jeg meg selv i å være like fordomsfull overfor konservative. Men nå skal det sies at jeg svært sjelden tar opp disse temaene til diskusjon. Men syntes nå Norge i stor grad er på rett vei! Og i dette med "feminisering" av mannen syntes jeg er en snodig formulering, men hvis det handler om likestilling og for eksempel pappapermisjon, er jeg absolutt for feminisering! "Maskulering av kvinnen" burde jo forresten også være et begrep på lik linje!hehe
Norge er på rett vei, men vi er langt fra der ennå. Og det jeg protesterer på er hans syn at Norge er kjempeliberalt, ikke at vi er forhålsvis liberale. Fordi det er vi :)
Jeg tror nok jeg diskuterer mye mer enn deg, og det er stort sett da holdninger kommer frem. Det blir fort intenst hvis du ber folk virkelig begrunne hvorfor de er for/mot noe.
Legg inn en kommentar