onsdag, september 24, 2008

Bare fordi det er nostalgisk og den har gått rundt på mail har jeg tatt den samme testen vi tok på barneskolen. Det er den der man på en nummerert liste skriver ned navn på personer man kjenner og sangtitler etter et spesifikt mønster. På slutten får man nøkkelen og får vite at man elsker person nr. 3 og at sang nr. 11 er den som forteller om hva du føler om livet (som forøvrig var I kissed a girl) og så videre.

Irriterende nok får man beskjed om å skrive ned navnet på to personer av motsatt kjønn. Selvfølgelig blir du parret opp med disse på slutten av testen.

Kan noen gjette hva som får meg til å reagere? Mhm, utrykket motsatt kjønn. Mhm. Fordi jeg er generelt kjempeinteressert i gutter. Motsatt kjønn kunne lett vært byttet ut med foretrukket kjønn eller preferert kjønn, effekten hadde vært den samme og den hadde vært så uendelig mye bedre. Men det er det ikke.

Det handler ikke engang om denne spesifikke testen, det handler generelt om tester. Det nevnes nesten alltid motsatt kjønn når de mener foretrukket kjønn. Fordi vi er heteronormalisert.

Det handler om respekt for at noen er annerledes. Språk og formuleringer er avgjørende for hvordan man tenker. Det er det som former vår forståelse og hvordan vi tenker om noe. Når det å ikke være hetero enda er så annerledes at det bare unntaksvis står foretrukket kjønn istedenfor motsatt kjønn, så blir jeg oppgitt. Det at alle automatisk antar at alle man treffer er hetero inntil det motsatte er bevist (med mindre man oppfører seg på en måte som enten kan bli tolket som femi eller traktor) er slitsomt og provoserende. Og ignorant og hensynsløst.

Ja, kun skeive legger merke til det.
Ja, det er bare en dum test.
Ja, seff skjønner jeg at det bare er å bytte ut.
Ja, den som skrev testen mente ikke noe med det.

Men det er de små tingene som hindrer endring i tankegangen til folk. Det er de små tingene som til slutt er avgjørende for normalisering.

Ingen kommentarer: