Etter en samtale med mamma gikk et av de største tegnene på småbylivet opp for meg; foretninger blir ofte forbunnet med personer og ikke butikknavn. Man går til:
Anne hvis man trenger garn og håndarbeidsting.
Kåre hvis man vil ha de beste potetene i byen.
Kenneth hvis man trenger en klipp.
Langemyr hvis man vil ha boller og brød.
Øslebø hvis man trenger jernvarer.
Asta hvis man trenger å reparere sko.
Belland hvis man vil ha helt ferske egg.
Jeg er ikke helt sikker på om det er søtt eller irriterende ennå. And I can´t believe jeg ikke har lagt merke til det før nå. Miljøskadet, det er det jeg er.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
5 kommentarer:
Trodde Øslebø var en butikk jeg... Og Langemyr... Jaja :P
Mmm, øslebø heter egentlig Jernia. (Øslebø er etternavnet på duden som eier butikken.) I rest my case :P
Det er dette jeg ELSKER med små plasser!
Det at kjeder ikke kan overleve bare pga kjedens navn og ikke eier.
Åh,passer meg midt i blinken!
Syntes det er litt koselig, jeg. Venter bare på at YX på folkemunne blir "hos Ronny"!
Hihi, sånn hadde jeg det på ungdomsskolen. Matvarer og snop handlet vi "hos han Jon". Nå har "han Jon" lagt ned, og vi må inn til nærmeste by for å handle. :/
Legg inn en kommentar