Uelegant, rett og slett

Det er lite blogging for tiden, men jeg er så sliten i hodet at jeg egentlig ikke føler i´m making sense så ingen går glipp av noe. Jeg holder på å sjonglere layout og telefonskrekk og folk som ikke holder deadlines og obliger og konsertlys og vinterjakkekjøp.

Jeg har halvmotvillig tatt på meg å være lystekniker for Karpe Diem til helga. Jeg vet det går greit nok, men jeg føler et så stort band fortjener bedre. Jeg har tross alt bare vært i teknisk styre i en snau måned. Men vi er bare fire lysteknikere; den ene kommer hjem fra en ukes utenlandstur natt til konserten, den andre skal ha besøk og den tredje skal i bursdag til en god venninne. Og så har du meg da, som forsåvidt har anledning, men ikke lyst.

Nei, jeg tror ikke det blir krise, men det irriterer meg at jeg tror det hele blir greit nok (som betyr, jo da, du fikk nå lys og det var ikke helt sirkus, men det var heller ikke videre bra. Som egentlig er å forvente fordi jeg trenger øvelse og erfaring dammit.)

Jeg er også grinete for tiden, fordi jeg er sliten. Jeg vet ikke om det er fordi så mange oppgaver og deadlines skjer de neste to ukene eller om det er struktur generelt jeg blir sliten av, men noe er det. Jeg kunne krøllet meg opp og sovet i en uke hadde jeg hatt tid. Jeg har litt lyst til å bare melde meg ut av alt og komme sterkt tilbake om en måneds tid.