more animals

Henriette kløner med digital speilrefleks; del 2.





Jeg har offisielt bestemt meg for å aldri ta bilder i mørket igjen. Det er pyton. Av 400 bilder har kun beholdt 100 - resten er for mørke eller de er uskarpe. *sukk*

Og til alle de som er så uheldige at de ikke er i Bø, Lines tatovering:


Pretty, aint it?

Bare fordi det er nostalgisk og den har gått rundt på mail har jeg tatt den samme testen vi tok på barneskolen. Det er den der man på en nummerert liste skriver ned navn på personer man kjenner og sangtitler etter et spesifikt mønster. På slutten får man nøkkelen og får vite at man elsker person nr. 3 og at sang nr. 11 er den som forteller om hva du føler om livet (som forøvrig var I kissed a girl) og så videre.

Irriterende nok får man beskjed om å skrive ned navnet på to personer av motsatt kjønn. Selvfølgelig blir du parret opp med disse på slutten av testen.

Kan noen gjette hva som får meg til å reagere? Mhm, utrykket motsatt kjønn. Mhm. Fordi jeg er generelt kjempeinteressert i gutter. Motsatt kjønn kunne lett vært byttet ut med foretrukket kjønn eller preferert kjønn, effekten hadde vært den samme og den hadde vært så uendelig mye bedre. Men det er det ikke.

Det handler ikke engang om denne spesifikke testen, det handler generelt om tester. Det nevnes nesten alltid motsatt kjønn når de mener foretrukket kjønn. Fordi vi er heteronormalisert.

Det handler om respekt for at noen er annerledes. Språk og formuleringer er avgjørende for hvordan man tenker. Det er det som former vår forståelse og hvordan vi tenker om noe. Når det å ikke være hetero enda er så annerledes at det bare unntaksvis står foretrukket kjønn istedenfor motsatt kjønn, så blir jeg oppgitt. Det at alle automatisk antar at alle man treffer er hetero inntil det motsatte er bevist (med mindre man oppfører seg på en måte som enten kan bli tolket som femi eller traktor) er slitsomt og provoserende. Og ignorant og hensynsløst.

Ja, kun skeive legger merke til det.
Ja, det er bare en dum test.
Ja, seff skjønner jeg at det bare er å bytte ut.
Ja, den som skrev testen mente ikke noe med det.

Men det er de små tingene som hindrer endring i tankegangen til folk. Det er de små tingene som til slutt er avgjørende for normalisering.

Jeg har aldri seriøst villet ha tatovering. Jeg liker piercinger og scarification men ikke tatoveringer. Det er mange jeg synes er kule og kunne tenkt meg å ha just sånn i øyeblikket, men sånn når alt kommer til alt har jeg aldri villet ha en. De er for... skarpe, på en måte.

Desverre har en kominasjon av Lines nydelige fot-tattovering og bilder av andres kule tatoveringer fått meg til å virkelig ville ha en søt, elegant en på foten. Nærmere bestemt, denne

Den er litt intrikat, så jeg tror den må modifiseres før jeg får den på foten, men den er så fint balansert syns jeg. Og så er det litt stas å tegne sin egen tatovering :P Plasseringen tenkte jeg skulle være sånn at når jeg går med små/finsko så dekkes ikke noe av den av skoen, det hadde vært teit om kun hele kunne sees når jeg gikk barbeint.

Any opiniones?

Jeg har alltid hatt et ambiguous forhold til I kissed a girl and I liked it (sangen altså, ikke handlingen. Åpenbart). På den ene siden er melodien og rytmen veldig diggbar til fårs og fest men teksten er ren idioti. Gørrteit.

I dag på P3 (som går konstant på kjøkkenet vårt) var det intervju med vokalisten i Travis, som visst er i Norge for tiden (eller noe). Han sa at han alltid hadde sett på den sangen som at det var meningen at en en homofil mann skulle synge den (og så sang han den selv, mens han la til at dette kunne være litt forvirrende fordi han var "a straigt guy, pretending to be gay, singing a lesbians song") .

Og vet du, hvis du ser på sangen fra den vinkelen, så kan jeg likte den. Da gir den mening for meg. Fordi når Katy synger den er den bare dust.

Redaktørjobben kommer med to digitale speilreflekskameraer. Heldigvis har jeg en fotoansvarlig som er drastisk mer interessert i kameraer enn meg. Mitt fasinasjonsnivå av kameraene kan best beskrives som under middels.

Problem: Desverre har jeg ofte en veldig spesifik ide om hvordan bilder skal se ut så jeg tar bilder for å få det rett, men jeg er kjempeklønete.
Tiltak: leke rundt med et av kameraene for å få litt følelse av hvordan ting fungerer (selv om auto er en god ting).
Favorittmotiv: meg selv


:D

Fordi vi trenger alle litt lett underholdning en søndag ettermiddag

Utfordring!

Jeg utfordrer alle mine bloggvenner til å ta et ærlig bilde av deg seg.

Ta det akkuratt nå, uten å skift klær, fiks håret eller sminke eller noen ting.
Ta kun ET bilde, med det nærmest kameraet, mobilen eller whatever.
Fiksing på pc er seff ikke tillatt.
Post disse instruksjonene sammen med bildet ditt på bloggen din.

Her er jeg:


Jeg tror jeg trenger å jobbe med å holde kameraet stille. Det andre jeg tok var bedre, men alas, det er juks. C´est la vive

Ojsann, da skal jeg være lystekkniker for Gatas Parlament neste helg. Min andre konsert noensinne (ops). Det er frivillig, for det var liksom ingen som kunne riktig, så istedenfor at teknisklederen våres skal stresse etter folk meldte jeg meg (med Lisbet i bakhånd). Uje!

(Ambisiøs, jeg?)

På fredag skal jeg kjøre lyset på min første konsert!

Jeg har planlagt riggen og farger og er fornøyd. Det blir ikke OMGfabelaktig, men ikke crap heller. Det blir blått, lilla og rødt lys, samt et kaldt hvitt. Frost heter fargen i hodet mitt, men er egentlig svaaak svak lavendel.

At grønn ikke er en bra farge på lys irritere meg. De kuleste fargene sammen er grønn, lilla og oransj. Det hadde vært awesome. Bare synd grønn får bandet til å se syke ut og fremhever all rødhet i ansiktet. Uflatterende. Jeg er just ikke slem nok til å la bandet se crappy ut for å få min prefererte fargetrio.

Jeg er spent iallfall. I hodet mitt er det supert, men når man står der og prøver å følge takten og overganger til musikk man aldri aldri har hørt før så er det vanskelig. Særlig når jeg, som sagt, aldri har gjort dette før (jeg mener bestemt at åpen scene, som ikke engang er på scenen, der alle som vil kan gå opp og opptre ikke teller). Heldigvis er konsertlys noe de fleste ikke legger merke til med mindre det er kjempedårlig eller kjempebra. Så jeg har en del slingringsmonn. Betryggende.

Etter å ha erklært i morgen for fiskedag stakk jeg på rema og kjøpte ørretfilter. Da jeg kom hjem puttet jeg den i fryseren og oppdaget at jeg, i tillegg til de nyinnkjøpte ørretfiletene, nå har

- 2 fiskegratenger
- 4 hvitløksmarinert laksefileter
- 4 ostefylt laksefileter
- 1 sushi-pakkning

Jeg aner ikke hvorfor jeg erklærer fiskedager lengre, jeg har nesten ikke annet i frysa. Selv om fiskegrateng går under pasta-middag og ikke fiske-middag i mitt hode. Er ikke mye fisk i de derre.

Helt urelatert så har jeg nettopp fått jobbintervju, og tok en mental gjennomgang av jobber jeg har gjort. Jeg tror høres shizofren ut. Hør her:

- Redaktør
- Gatefeier
- Teknisk ansvarlig
- Hjemmesykepleier
- Lærer
- Vaskehjelp
- Industriarbeider
- På veikro

Jeg må finnet ut hva jeg ikke skal nevne, jeg er bare 21 liksom. Ser ut som jeg får sparken ofte. Forøvrig vil jeg egentlig ikke snakke noe særlig om intervjuet, i tillefelle jeg gir det dårlig karma. Hvis jeg får jobben sier jeg ifra, hvis jeg ikke gjør, så er det ikke viktig. Ekstra penger hadde gjort seg, selv om jeg ikke har særlig med tid. Tid er penger, dere.

Allraait, da er redaktør Hope i gang. Jeg har vært redaktør i under 12 timer og har allerede skaffet oss intervju med Per Christian Ellefsen (bedre kjent som Elling). Ok, greit, så var det kanskje akkurat ikke jeg som skaffet intervjuet, men det er min avis, så det er mitt intervju, basta.

Det er iallfall et godt tegn for resten av året synes jeg. Jeg er klar over at alle er veldig entusiastiske i starten, men jeg tror dette blir spennende.

Siden skittentøyskurven min var begynt å bli overvektig og jeg følte jeg begynte å ha lite utvalg av topper har jeg vasket klær. Det ble akkurat 4 maskiner, som passer fint siden det er 4 vi har tilgjengelig. Sorteringen min foregår sånn: Undertøy og håndklær i en (60 graders) og alt annet i en (40 graders). Det ble to maskiner av hver kategori. Fargesortering er forresten oppskrytt, jeg har aldri aldri hatt missfargede klær.

Og selv om det ble 4 maskiner gikk det ikke opp for meg hvor mye klær jeg har, jeg antar bare alltid at jeg har mye håndklær (fordi det har jeg. Jeg tror jeg er oppe i 15 nå). Først da jeg skulle henge dette opp og det var OMGWTFnever-ending begynte jeg å lure.

Etter en opptelling viser det seg at jeg har 27 topper der, samt en del sorte skjørt og strømpebukser. Undertøy og håndklær hiver jeg i tørketrommelen, vil ikke henge det opp på kjøkkenet til tørk.

Siden sko-evalueringen min i slutten av sommeren var litt avslørende, tenkte jeg at jeg skulle gjenta den med toppene mine. Alle som henger til tørk bli åpenbart brukt. Hvordan ser skapet så ut?
Det er 19 topper i skapet. Til mitt forsvar er 5 pentopper, 3 trenings/sovetopper og 2 tykkgensere. Så da har jeg bare 9 igjen som er rene, og det er jo litt lite utvalg. Særlig når bare 4 av de har lange armer. Så da har jeg 5 topper av 46 som ikke blir brukt regelmessig (iallfall når vinteren setter inn. Tykkgensere i august er upraktisk). Som jeg må si er ganske bra (eller, bedre enn jeg hadde forventet). Men at jeg har nærmere 50 topper uten å ha lagt merke til det... det er bemerkelsesverdig.

Forresten, bilde av de nye skoene mine. Ikke kjempepene, men akkuratt hva jeg trenger. Så da er de perfekte alikevell :D

Jeg har identifisert det enkeltobjektet som gjør mest for min hjemmefølelse på kjøkkenet våres. Det falt meg inn da jeg tasset inn på kjøkkenet i dag morges på jakt etter frokost og rommet føltes tomt. Det er ikke plakatene eller duftlysene eller kjøleskapsmagnetene eller engang orkideen. Det er radioen som alltid står på lavt i bakgrunnen. Å komme inn på kjøkkenet når det er noen der er så koselig, selv om det bare er monologen fra radioen. Litt lyd gjør kjøkkenet mindre øde, mer personlig. Mer liv.

Noen av de nye må ha fått det for seg at vi skal spare strøm, for radioen var skrudd av i dag morges. Det skjer aldri, den står lavt på døgnet rundt. Fordi alle setter pris på litt ekstra kosligheter når man tasse inn på kjøkkenet, alene og trøtt, en tidlig morgen.

Kanskje like greit at jeg har bestemt meg for å bli redaktør i BØSS istedenfor kostymeansvalig i revyen (for jeg klarer ikke begge deler). Ifølge kroas sider blir det nemlig ikke noe kostymeansvalig i år. Jeg sisterer; ” VikoRevyen (leder, kunstnerisk ansvarlig, nestleder, PR, økonomi, medlemmer)”

Jeg syntes ikke jeg gjorde en så håpløs jobb i fjor at stillingen trenges å strykes :P (nei, ”kunstnerisk ansvarlig” er ikke kostymerelatert. Det er instruktørrelatert)

Såh, jeg har bablet så mye om dette i det siste til alle jeg har truffet at jeg nesten har glemt at jeg ikke har nevnt det for folk som ikke er i Bø.

Jeg skal stille som redaktør i studentavisa på valget på onsdag (noe som mer eller mindre er synonymt med et jeg faktisk bli valgt). Det er litt skummelt og jeg tror det er masse arbeid, men jeg tror det blir veldig givendes også. Jeg gleder meg til å begynne samtidig som jeg virkelig begynner å innse mine begrensinger. Greit at jeg er blåruss, men jeg husker da virkelig lite av regnskapsføring. Ting som trykkeri-krav og annonseselging har jeg aldri kunnet. Jeg bare håper at med entusiasme og hardt arbeid så skal det gå.

Og så er det gøy å ikke være så jævla safe hele tiden, å ta på seg en utfordring og vokse på det. Det er jo det som er moro.

Apropo antiperm. Jeg tenkte jeg skulle si litt mer om det. Det var egentlig et eksperiment for å se hvordan det gikk. Jeg hadde ingenting å tape på det; hvis det var krise må jeg klippe meg snart uansett og hvis det ikke funket var det bare 400 kr. Derimot hvis det var dritbra, har jeg spart masse tid med rettetanga. Bedømmelse:


Til venstre er hvordan jeg vanligvis ser ut når jeg håndkletørker håret og bare lar det tørke uten å prøve å få noe fasong på det (noe jeg nesten aldri gjør, men det er den ultimate testen, fordi det får virkelig frem krøllene mine). Til høyre er samme behandling etter anti-permen. Ikke perfekt, men jeg er forøyd.

Frisøren fortalte meg før hun begynte behandligen at all fargen min ville forsvinne. Den er kanskje blitt en nyanse eller to lysere, ikke mer, så jeg tror jeg har rimelig stanhaftig hår. Luggen ser ut til å være et problemområde, men det kan ha noe med at den har fått så mye juling allerede - resten er jo så kort at det skiftes ut fort.

Jeg er skrekkelig fornøyd med gårsdagen. Jeg startet hos frisøren og tok antiperm. Rett hår ftw!

I tillegg spurte frisøren om jeg kunne være hårmodell for henne. Jeg trakk litt på det fordi jeg er veldig glad i sveisen min, emo eller ikke, men det var ikke noe problem. Hun skulle visst ha svenneprøver i nakker, noe jeg har den perfekte lengden til. Pluss, hun skulle farve håret mitt som takk for bryet. Jeg er dritfornøyd med det, siden jeg alikevell trenger en klipp og farging.

Litt senere fant jeg de perfekte skoene. Igrunn hadde jeg gitt opp å finne bra hverdagssko og bare innsett at jeg var stuck med conversene mine, som funker selv om de ikke er pene. Jeg scannet skobutikken så vidt fordi jeg trenger tøfler og der stod just de skoene jeg trenger. Ok, så er de ikke WOWOMGpene, men de er helt nøytrale, sorte og kjempepraktiske. Av og til er det all a girl can ask for.

Jeg oppdaget også at apoteket i Bø er utrolig mye billigere enn i Farsund. Jeg tror det sier mer om prisnivået i Farsund enn her egentlig. Men god oppdagelse (nevermind at jeg har bodd her et år før jeg finner ut av det. Så ofte er frøken hope på apoteket )

OG SÅ tilbragte jeg hele kvelden på husfest med å prate med masse nydelige, nye mennesker, og også en del nydelige, gamle mennesker. Mye shit, mye musikk og mye øl. Helt herlig. Bra fredag. I dag skal jeg bare chille og ikke gjøre noen verdens ting. Det er også herlig.